Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker

I helga som var var vi en tur på Toten igjen. Vi fikk levert julegavene som skulle dit, hygget oss med familien og bakt pepperkaker! Vi var samlet en hel gjeng til pepperkakebaking; Marianne (min kusine) og hennes sønn Vebjørn (7 mnd), Eivind (min fetter), hans sønn Sindre (12 år) og Eivinds kjæreste Marthe. Familien Furru (Wenche og Eigil (min bror), Erik (2 år) og Gustav(3 år)) og oss tre.

Melet var veldig spennende for Eivind!

Erik er dypt konsentrert om sitt pepperkake-hjerte, mens Gustav og Marthe er opptatt med andre ting! Stemningen var i alle fall god!

Marianne med Vebjørn i mei tai på magen.

Far og sønn har taket på bakingen, Wenche (og jeg) er mer opptatt av å forevige stunden.

Baking ble nok litt kjedelig i lengden. Fetterne Eivind og Erik fant Vebjørns leker og koste seg med det!

Deigen er også god...

Utstyret i orden! Tåteflaske og kjevler blant former og mel på langbord!

Litt herlig å ha en sånn liten Vebjørn på fanget igjen! Men Eivind ville ikke dele mammaen sin uten å få et fang selv!

Eigil og sønnene.

Kjekk ung mann! (med syltetøy på kinnet)

Vinter!

Jaja. Så kom det en kuldeperiode. Nå har det vært rundt 15 minusgrader i rundt en uke. Det trekker fra den nye døra på stua! Den er bøyd som en banan så det blir ikke tett i karmen. Huff, altså! Det er faktisk snakk om ca 5 mm forskjell! I og med at det er så lite snø her, blir det huskaldt uansett.

Så da blir det kaldt i stua!

Men vi fyrer med ved!

En dag fri!

Torsdag hadde jeg fri, og fikk gjort en hel masse ting! Mandag skal Eivind ha bakedag i barnehagen, så han trengte et forkle! Det ble et kjøkkenhåndkle med sauer og kuer, og tråden fra hetta på en genser. Ikke mange minuttene det tok heller! Jeg er ganske godt fornøyd men Eivind måtte overbevises.                                                                                           

En av årets to julekaker. Delfia-kake! Så enkelt og greit å lage, og farlig godt. (Det andre vi har i jula er pepperkaker.) En ny løsnig på pyntingen i år! Marsipan-blad og -stengel, og geletopp-kronblader. Torstein var assisterende marsipan- og kjeks-pålegger.                         

Fuglenek på plass!

Her har vi kjøttmeis, blåmeis, spettmeis og dompap daglig på forplassen. Det er endel andre fugler her også, men det får jeg ta en dag senere... Kommer ikke på et eneste navn i øyeblikket!

Årets julegaver. De aller fleste ble handlet på onsdag og pakket inn på torsdag, men noen var i hus allerede i juni.  Det er så godt å være tidlig ute med noen av gavene i alle fall. Det tar tid, ca 25 gaver skal til fra oss i år, og det blir bare flere! Men det er jo mest koselig å velge og pakke inn gaver! Ja, jeg pakker inn alle gavene, ingen er pakket inn i butikkene!

Juleblomst nummer 1: SVIBEL! Eller hyasint, heter den også. Når lukta av sviblene brer seg i huset blir det jul! De er enkle å stelle, utrolig enkle å dekorere med, og de er billige! Mose har jeg plukket utenfor låven, skål og kurv fra før,sammen en liten engel. Enkelt og dekorativt! Nederste bildet er forran speilet i gangen. Potta har jeg fått av mor og den er nok ikke helt ny!

Juleblomst nr 2: Amaryllis. Høye og flotte! Disse står i to gamle litermål i sink. De er arvegods, og heller ikke helt nye. Men de er fra Høyang!

På tur!

Forrige helg var vi i Stavanger på Siddis Brassfestival. Vi lå på hotell og koste oss veldig! På hjemveien stoppet vi etter en times tid. Vakkert vær og bare en cm med snø.

Villsauene

Villsauene våre har vært på sommerbeite, og noen av dem hadde tuslet utenfor gjerdene. Så da tok vi en liten familietur! Det var strålende sol, men det var endel dis nede i dalsøkket hvor sauene gikk.

Når de hører lyden av kraftfor, kommer de på rekke og rad.

Eivind hadde litt av hvert å undersøke. Mose var mest spennede denne dagen, både fra bakken...

...og fra steiner.

Men det var veldig morsomt å se på sauene også!

På Toten-tur

Forrige helg var vi på en tur til mine foreldre, eller Moste og farfar, som Eivind kommer til å si. Der er det hester! Mange hester. (5 for tiden) Og Torstein og jeg er medeier i en av disse; Lopita. Det blir veldig spennende nå når hun han begynt å gå prøveløp, og etterhvert ut i løp. Lopita har mange eiere; mor og far, farmor, Lene og Gunnar (bror) og Wenche og Eigil (bror)

Dette er Magnetic Hero, Vesle-Magne blant venner.  Det er veldig morsomt å se hvor rolige hestene er ovenfor Eivind. De lar han kose med nesene deres, lukter og synes det er stas med besøk. Det synes Eivind også. Selv med disse store dyra er det mye mer spennende enn det er skummelt.

På Toten er det "mini-traktor" også! Far renset utav møkkjelleren og da fikk Eivind sitte på fanget mens de kjørte, og undersøke spaker og knapper sammen med Moste. Det er utrolig hvor morsomt det er med traktor og andre store maskiner.

Vi var i bryllup også. Det er ikke så mye penger som skal til for å pynte kirken til høstbryllup. Ingen, faktisk. Så lenge brudeparet har solidago i hagen (den gule buskete blomsten) fant jeg resten i mor sin hage. Potentilla, bjørk, strå, Astilbe og annet grønt fra grøftekanten. 5 slike krukker i kirka tok virkelig høsten inn. Det ble jo flott!

Til Eivind Fra bestefar Gunnar

Eivind har fått gave av bestefar! En stor flott traktor med tilhenger! Så spennende!

Han ser veldig fornøyd ut!

Det var ikke så lenge han satt oppå, for pedalene forsto han ikke helt.

Men i tilhengeren passet han akkurat!

Da vi koblet fra hengeren ble det mye lettere å dytte, styre og studere traktoren.

Nå er det bare å glede seg til våren igjen! Da er han sikkert stor nok til å "takle" pedaler, så da blir det enda mer stas! Traktor er jo tingen for små gutter på småbruk!  Tusen takk til bestefar Gunnar!

Høsten i tåke og sol

Gjerding i høstsol.

Vi har (blant annet) Skotske Høylandsfe sammen med nabo Jostein. De beiter og koser seg rundt husene, og gjør en kjempejobb med å opprettholde kulturlandskapet. Vi har ikke disse dyrene for å tjene penger, men det er jo en veldig spennende og givende hobby! En god del jobb er det også. Gjerding er en av jobbene. På søndag jobbet Jostein og Torstein på gjerdene på vinterbeitet, mens Eivind og jeg koste oss i høstsola. (Jeg er sikker på at Jostein og Torstein koste deg også!)

Skotsk høylansfe er en gomodig rase. De ser ganske så skumle ut med vide horn og brede nakker, men de er rolige som lam. De er flokkdyr med en sterk rangordning. Oksen er øverst selvfølgelig, så "krangler" de seg frem til resten. Rangoordningen synes best når de får mat. Da får oksen forsyne seg først, og de som er nederst på rangstigen risikerer ikke å få noe som helst...

 

Men det var flere dyr å hilse på. Grisene var veldig spennende å følge med på! Men de var litt skumle også, syntes Eivind. Svinekjøttet av disse grisene som jobber så intenst i jorda og trimmer hele dagen, blir så mørt, saftig og godt!

Men det ble tid til en kaffekopp og en runde med Lego-traktoren også!

Grus i bøtter og lass.

Forran bryggerhuset ble det store dammer hver gang det regnet. Det var vanskelig å klippe gresset som grodde der (som dere ser) og det stakk opp grunnfjell. MEN nå blir det orden i sakene. Vi fikk 2 lass med grus levert og Torstein gravde bort gresset. Så var det bare å fylle på! 

 

Torstein graver utover grusen og Eivind koser seg med nytt klatrefjell! Det gikk opp og ned i superfart, og han lo og lo mens han rutsjet ned haugen.

..men det var ikke bare lek, Eivind fant en spade og hjalp til!

Nå ble det ryddig og flott forran bryggerhuset. Det er der vi har søppelkassene, så det er jo ikke en vakker plass for så vidt, men det blir så mye mer renslig slik! Godt å få gjort. (Legg merke til forskellen fra bildet øverst i bloggen!)